Urfolk og avskoging i Amazonas

Visste du at det er urfolk, altså indianerne, som er de beste skogvokterne i Amazonas?

Påsatt skogbrann i Mato Grosso, Brasil. Foto: ISA

Jeg sitter og forbereder en forelesning jeg skal ha på UMB på Ås. Tema: Urfolk og avskoging i Amazonas. God anledning til å gå dypere i materien.

Her er hovedkonklusjonen: Urfolks territorier stopper avskogingen i Amazonas mer effektivt enn andre områder.

Noen mer kjøtt på beinet: En lang rekke studier viser at avskogingen er lavere på urfolks territorier enn i de andre kategoriene verneområder. Det er bare de strengest kontrollerte nasjonalparkene, der ingen har lov til å bevege seg, som kan matche de lave avskogingstallene for urfolks territorier. Men slike nasjonalparker ligger der avskogingspresset er lavt (langt unna veier og folk), mens urfolksterritoriene ofte ligger der avskogingspresset er høyt.

Disse to kartene fra Xingu i Mato Grosso, Brasil, er de beste ekspemplene. Kartene viser skog (grønt) og avskoging (rødt) rundt Xingu-elva i 1994 og 2007.

Avskoging 1994

Avskoging 2007

To ting er spesielt tydelige:

1. Avskogingen på de 13 årene har vært formidabel! Og de aller fleste områdene har gått til soyaplantasjer.

2. Det står igjen en "grønn øy" i midten. Det er urfolksterritoriet Xingu, som i år fyller 50 år. HAdde det ikke vært for det territoriet og menneskene som bor der, ville området vært like rødt som resten, garantert!

Her er tre artikler på engelsk jeg vil bruke som bakgrunn for forelesningen:

• Nelson & Chomitz (2011) Effectiveness of Strict vs. Multiple Use Protected Areas in Reducing Tropical Forest Fires: A Global Analysis Using Matching Methods

• Porter-Bolland et al (2011) Community managed forests and forest protected areas: An assessment of their conservation effectiveness across the tropics
• Nepstad et al (2006) Inhibition of Amazon Deforestation and Fire by Parks and Indigenous Lands

5 ord som beskriver Brasil

Hvordan kan man best beskrive Brasil med fem ord? Dette er min liste: Stort, mangfoldig, urettferdig, ambisiøst, gjestfritt.

USA og Brasil i samme målestokk

Brasil er stort

Landet er større en hele Vest-Europa til sammen, det er større en USA minus Alaska. Det har med sine neste 200 millioner innbyggere verdens femte største befolkning.

Brasil er mangfoldig

Et eksempel: Visste du at Brasil har over 170 språk? Landets drøyt 220 ulike urfolksgrupper snakker ca. 170 ulike språk, like forskjellige seg i mellom som språkene i Europa. Landet har ørkener og regnskoger, det snør i fjellene i sør annethvert år. Norge er ikke spesielt mangfoldig, beklager. Brasil er det.

Brasil er urettferdig

Brasil er et av landene i verden med størst forskjell mellom fattig og rik. Ta en kikk på bildet under, det sier det meste.

Favela og overklassestrøk side om side i São Paulo.

Brasil er ambisiøst

"The future's so bright you've got to wear shades" het det i en hit på 80-tallet. Brasils planer for framtida er gigantiske. Myndighetenes planlagte investeringer i infrastruktur, vannkraft og olje er nesten grenseløse. Men de harmonerer med en følelse jeg tror brasilianere har: Landet er så stort og ressursrikt at det nå, etter hundrevis av år med vanstyre, bare er helt naturlig at det er i ferd med å ta sin rettmessige plass i verden. Blant de helt store.

Brasil er gjestfritt

Jeg har aldri møtt så mange hyggelige og inkluderende mennesker noe sted som i Brasil. Og nesten alle jeg møter som har vært i Brasil forteller det samme. Folk tar deg med over alt, uten å kjenne deg. Det er en åpenhet, en tillitt og en varme som nordmenn sympatiserer veldig med, vi skulle ønske vi var mer sånn sjøl.

Til slutt

Dette var en liten øvelse for meg selv, i oppkjøringa til å beskrive det nye Brasil i foredrag og bokform det neste året. Er du enig? Ikke? Hvilke ord ville du brukt?



Verdens beste drink - Ginger Caipirinha

Her er oppskrifta på verdens beste drink - Ginger Caipirinha. Enda bedre og enda friskere enn en vanlig caipirinha. Skål!

1. Finn fram det du trenger. Alt det vanlige til en klassisk caipirinha: lime, is, sukker og cachaca (brasiliansk sukkerrørsprit, en slags rom). Pluss den magiske nye ingrediensen: fersk ingefærrot.

2. Skjær opp limen i passe biter. Jeg liker caipirinhaen syrlig, og bruker gjerne en hel lime per drink hvis jeg har tid og lime nok.

3. Her er hemmeligheten: Finhakk en terningstor bit ingefær. Eller to, hvis du er glad i ingefær

4. Bland lime, ingefær og sukker i glasset og støt med... noe. Jeg fant ikke caipirinha-skviseren min og endte opp med håndtaket på en rasp. De proffe kaller det mudler. Men alt duger, poenget er å få presset ut safta i limen og blandet inn sukkeret. Og her: Å få ut den gode ingefærsmaken. Så: Topp glasset med grov knust is eller små isbiter.

5. Fyll opp med passe mengde cachaca og rør forsiktig rundt.

6. Voila! Verdens beste drink er i din hånd!

For de viderekomne:

Cachaca
Cachaca kan være så mangt. Jeg hadde fått Pitu i gave fra Sturla, og det duger i massevis. Mange er litt jålete når det gjelder cachaca, men jeg liker den rå, upolerte smaken i en caipirinha. (Det gjør ikke Sturla, det var vel derfor jeg fikk flaska...) Men hvis du tilfeldigvis har en god, lagret flaske cachaca i skapet, bruk den gjerne!
Jan Vardøen sa det omtrent slik i sin BarBoka for mange år siden: Cachaca er Brasils hjemmebrent, og smaker deretter. Men når den blandes med lime, is og sukker går den gjennom en METAMORFOSE, og vips har du den beste sommerdrinken!

Du kan også bruke vodka og få en Caipiroska, eller rom og få en caipirissima. Jeg går for originalen. Eh, med litt ingefær...

Ja, jeg vet at cachaca skrives med C med kvist. Men det får jeg ikke inn i blogspot...

Lime
Bruk lime, ferdig med det. Ikke sitron, det blir ikke bra. Kjenn gjerne på dem i butikken før du kjøper dem. Velg de mjuke, de er saftigst. Og skjær dem på en måte som gjør at det blir lett å skvise ut safta.

Sukker
Bruk gjerne vanlig, hvitt sukker. Noen påstår hardnakka at det skal være brunt sukker, men jeg vet ikke hvor de har det fra.

Is
Ja! Aldri uten is. Ikke for store biter, ikke for små. Hvis de er for små, type slush, blir caipirinhaen for vannete. Bruker du vanlige, store isbiter har du motsatt problem, for lite smelter til vann. Altså: Knust is.

Ingefær
Dette er selve hemmeligheten. Kjøp den fersk og så saftig som mulig, poenget er at noe av smaken skal sive ut i drinken. Finhakk den, slik at mest mulig overflate kommer i kontakt med væsken. Men ikke for fint heller, da flyter bitene rundt og setter seg fast i tennene. Ikke bra.

Varianter
Kombinasjonen lime og ingefær er genial, i mat som i drinker. En frekk og sterk variant er å lage en klassik caipirinha, men å bytte ut cachacaen med Ratzeputz, et tysk bitter smakssatt med ingefær. Den river godt! Du kan sikkert ekperimentere med å ha i litt ingefærøl i caipirinhaen også, det har jeg aldri prøvd.

Og du? Har du noen gode tips eller oppskrifter?

Det nye Brasil - nå starter det!

Jeg skal skrive bok om Brasil. Går alt som planlagt, kommer boka ut høsten 2012. Akkurat nå starter den lange ferden!

Fra valgnatta da Lula ble valgt til president for første gang i 2002. 

Det viktigste øyeblikket i Brasils moderne historie. Foto: Torkjell Leira

Torsdag 20. oktober skal jeg holde et foredrag kalt "Det nye Brasil" for LAG i Oslo. Se invitasjon her.  Onsdag 26. oktober holder jeg et foredrag med samme tittel, men med en litt annen vinkling, under Marintekniske dager i Trondheim. Se program her.

Disse to foredragene blir startskuddet for research, skriving og profilering av prosjektet Det nye Brasil. Jeg gleder meg!

Her er litt bakgrunn for foredraget i Oslo neste uke. Kom og hør på! Jeg trenger input og kritiske spørsmål!

Brasil er en stormakt i emning
Brasil har verdens femte største befolkning, det femte største arealet, enorme naturressurser og spås å ha den femte største økonomien om få år. Det siste tiåret har landet blitt en viktig internasjonal aktør både i handels-, klima- og sikkerhetspolitikk. Med miljøkonferansen Rio+20 i 2012, VM i fotball 2014 og OL i Rio 2016 vil verdens øyne i enda større grad rettes mot Brasil i årene som kommer.

Norge og Brasil
Det er i dag historisk høy interesse for Brasil i Norge. Aldri har kontakten vært større, bredere eller mer avgjørende for begge lands framtid.

Noen eksempler: Norsk næringslivs tilstedeværelse i landet har eksplodert. I dag er over 120 norske selskaper etablert i Brasil og landet er Norges tredje største investeringsområde etter USA og EU. Samarbeidet om miljø, klima og urfolk er mer omfattende enn noensinne. Norge har lovet seks milliarder kroner til det brasilianske Amazonasfondet, og Brasil ble i 2010 den største mottakeren av norsk bistand. Over 30.000 nordmenn drar til Brasil hvert år, en dobling siden tidlig på 2000-tallet.

I mars lanserte regjeringen sin nye Brasilstrategi. “Med knapt noe annet land har vi opplevd så omfattende utvikling i de bilaterale forbindelsene som med Brasil”, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre i forbindelse med sitt besøk i mars 2011.

Et nytt Brasil?
Det har gått bra med Brasil de siste årene. Landet har hatt sterk økonomisk vekst koblet med historisk innsats for sosial fordeling, det har fått en lederrolle i global politikk og det har klart å kutte avskogingen i Amazonas med 75 prosent.

Det er altså et nytt Brasil som trer fram på den den internasjonale arenaen. Men hva er det egentlig som har endret seg i og rundt Brasil det siste tiåret, spesielt fra 2005 til i dag? Hva er årsakene bak de endringene vi ser? Og videre: Hvordan er Norge påvirket av denne utviklingen? Kan andre land dra lærdom av det Brasil har gjort?

Dette er spørsmål som ligger bak denne kveldens foredrag.

Velkommen!

Favela

Visste du at 50 millioner brasilianere bor i favelaer? Eller at navnet favela er koblet til krigen mot det religiøse opprøret rundt Antonio rådgiveren i Canudos på slutten av 1800-tallet? Eller at "the future of global innovation" spås å ligge i Brasils favelaer?

I går var jeg invitert til en liten debatt i regi av Film fra Sør. Anledningen var premieren på dokumentaren "Rio - en by i forandring" som handler om intet mindre enn en journalistisk revolusjon i Rios favelaer. Her er noen raske refleksjoner:

Hvilke ord bruker man?
I filmen var det slående å observere de ulike begrepene folk brukte for å beskrive favelaene og livet der. De som ikke bodde der brukte ord som fattigdom, vold, dop, kriminalitet, gjengoppgjør, redsel, osv. De som bodde der selv brukte ord som vakker, lys, utsikt, fargerik, bråkete, fantasi. Selvfølgelig ingen tilfeldig klipping, men den vakre siden av favelaen får vi vite for lite om.

Favela = planlagt byutvikling
Jeg mener det er feil å se på favelaene som et uønsket onde (evt. gode) i Brasil. En favela er et veldig fysisk og konkret uttrykk for de enorme forskjellene mellom fattig og rik i Brasil. Hadde myndighetene ønsket å gjøre noe med favelaene, hadde de greid det.

Det ville ikke vært noen enkel jobb, det er ikke det, innflyttingen til byene har vært enorm. FN anslår at 25% av Brasils befolkning, nesten 50 millioner mennesker, bor i favelaer. Men offentlige investeringer har alltid favorisert middel- og overklassen. De fattige har stort sett blitt oversett. Brasils byer og Brasils bemidlede nyter godt av å ha fattige arbeidere tilgjengelig for å jobbe i fabrikker, som hushjelper, sjåfører, barnepassere, bygningsarbeidere, vakter, kassadame, osv. Derfor har det ikke vært så interessant å "gjøre noe" før favelaene ble sett på som en trussel: lite estetisk, vold, kriminalitet.

Hvor kommer navnet favela fra?
De fattige strøkene i utkanten av så godt som alle brasilianske byer kalles favela. Navnet sies å stamme fra Rio på slutten av 1800-tallet. Etter krigen mot det religiøse opprøret i Canudos i Nordøst-Brasil, ledet av Antonio rådgiveren, kom tusenvis av soldater tilbake til Rio i 1897. De fikk ingen steder å bosette seg ned, og slo seg ned midlertidig på en ås litt utenfor sentrum. Åsen kalte de opp etter en vanlig busk/tre i Canudos - favela.

Favelaens framtid
Favelaen har blitt stadig mer integrert i Brasils og verdens populærkultur. Uttrykk for dette er filmer som City of God, Tropa de Elite, spill som Call of Duty, hele musikksjangeren og fenomenet Baile Funk. Samtidig ser vi en digital inkludering som nettet og nye telefoner gjør mulig, og som filmen "Rio - en by i forandring" forteller om. Dette gjør meg optimistisk med tanke på favelaenes framtid.

En av verdens ledende framtidsforskere, Bruce Sterling, har lansert begrepet Favela Chic for å beskrive framtida. Det er en framtid hvor "material wealth is non-existent, but individuals are plugged into the grid and satiated with Facebook and Twitter." Kanskje ingen ønskesituasjon for oss i rike Norge, men faktisk en forbedring, vil jeg tro, for folk i en favela. Og jeg håper og tror at Brasils økonomiske vekst og nye politiske fokus på de fattigste vil fortsette å forbedre levekårene for de som bor i favelaen.

Og helt til slutt
Et ferskt sitat om innovasjon fra en framtids-tenketank:

"The future of global innovation is the Brazilian favela, the Mumbai slum and the Nairobi shanty-town. At a time when countries across the world, from Latin America to Africa to Asia, are producing new mega-slums on an epic scale, when emerging mega-cities in China are pushing the limits of urban infrastructure by adding millions of new inhabitants each year, it is becoming increasingly likely that the lowly favela, slum or ghetto may hold the key to the future of human development." Sjekk artikkelen her.

Her er link til Film fra Sør og filmen "Rio - en by i forandring"